fredag 1. juni 2012

Ramstadstølen

Det er streik blant dei tilsette i barnehagen vår, noko som har medført at vi har fått oss nokre (u)frivillige fridagar denne veka. Men aldri så gale at det ikkje er godt for noko - eg og SO fekk oss i alle fall ein ekstra fjelltur som følgje av dette.

Turmålet vart valt ut i frå at det måtte ikkje vere så langt å køyre, grei sti/veg så SO kunne gå litt sjølv, og ikkje altfor tungt om eg skulle ende opp med å bære i bæremeis. Og det var lurt, for etter å ha gjort unna ein del ærend i sentrum, var SO trøytt.... så eg enda opp med å bære ho heilt frå starten av. Ho sovna på vegen oppover og sov seg gjennom stølsopphaldet (som då vart relativt kortvarig) og eit lite stykke på vegen ned att. Ikkje rart ho konkluderte med at vi såg ikkje nokon hytter på stølen....

Ramstadstølen er eit populært turmål, og er ein tur som eignar seg svært godt for familiar med små born eller for personar som ikkje her veldig trena. Turen går på god skogsveg, og har jamn og slakk stigning det meste av turen. Dei siste 5 minuttane opp til sjølve stølen, går på tørr og fin sti. Skogsvegen eignar seg eigentleg veldig godt til å trille med barnevogn, men på grunn av at den nederste grinda er låst, så kjem du ikkje gjennom der utan å løfte vogna.

Etter ein ca. 1/2 times gange, kan du ta ein liten avstikkar (100 m) til "Ruglesteinen". Vi gjekk ikkje opp der denne dagen, så har dessverre ikkje bilete av sjølve steinen. ”Ruglesteinen” er eit naturskapt fenomen. Ei stor steinblokk ligg jordfast med ei mindre (ca 200 kg.) helle oppå. Dersom ein går oppå hella og hoppar / ”ruglar”, kan ein lage sterke rytmiske klakkelyd (rytmar)som ved gunstige vertilhøve kan høyrast fleire km. unna. "Ruglesteinen" vart omtala i lokalavisa FIRDA så tidleg som i 1931:

" En fin sommerdag jeg reiste oppover Angedalen, fikk jeg høre en underlig musik fra øvre Ramstadlien – i nogen likhed av en blandet musik av horn og tromme fra eksersisen på "Vikoira". En mann jeg traff og spurte hvad slags musik dette var, fortalte at det er en sten som beveger seg og fremkalder denne melodi når godveir er i vente. Ja saa! Om du vilde følge meg derop engang så jeg kunde få ta dette underlige "Fenomen" i nærmere betraktning? Med fornøielse. Vi kan godt ta turen i dag, det tar ikke lang tid derop, og netop på en søndag i så fint veir som i dag, er stenen som regel i sit rette element.Komne fram til stenen som var i livlig bevegelse og gav fra seg vakre toner i sitt slags, blev jeg først oppmerksom på, at selve stenen ikke kunne greie dette, men at det var to gutter som benyttede stenen som sit instrument, idet de dansede både pols og vals på stenen, og derved bragte musikken frem.At det ikke var første gang de hadde gaaet denne dansen, var sikkert nok. De greidde at fremskaffe musikk av det mest utrolige, som var riktig en fornøyelse at lytte til, og hørtes i flere kilometers avstand.Den består i en noget flat, stor, jordfast sten, med en mindre, flat sten ovenpå, der hviler på to avsatser av understenen. Overstenen kan "dyppes" ned mot understenen når og hvor man vil. Derved fremkommer musikken."


Det er også knytt eit gammalt segn til denne steinen:
"For lang tid tilbake,- hundreder av år – skulde der være en gjetergutt som fant denne stenen, og som blev så indtat i denne sin opdagelse, at når han kom forbi der i skogen, måtte han alltid oppå stenen og ha en øvelse.Om søndagene var han altid ved Ruglestenen hvis været tillot det. Han holdt på med denne øvelse i mange år, til han var blitt voksen gut og var bleven meister. Siden fik han navnet Rugle.
En søndag han var ved stenen, fik han høre nogen yndige toner fra en fjeldknaus på den andre side av dalen. Saa gav han nogre toner fra Ruglestenen, og straks svarte det tilbake fra knausen. Spillet fra begge sider av dalen blev gående i mange søndager fremover sommeren. Tilslut blev Rugle så overvældet av de vakre toner fra knausen, at han besluttet seg til på næste søndag, at ta turen dit for nærmere at baade se og høre.
Om ikke lenge stod han like overfor en staut, kjekk jente med lur i hand. Han hilste. Spurte om det var hun som spiller så vakkert om søndagene her……..
…… Støylsjenta og Rugle vart samde om å møtast neste gong på den andre sida av dalen. Men før han gjekk, vart han beden "inn på sæterhytten på en fin rømmekolle til styrke til hjemveien. ….. Men dit navn skulle jeg gjerne vite før jeg går? –Jeg heter Kari, og du?
-Mit navn er Rugle. Takk for hyggelig samvær, Kari! Og neste søndag møtes vi på den andre side av dalen for at prøve og undersøke mit spill. – Skal så, sa Kari. Da Rugle var komt op til fjelds, sendte Kari ham en fin lurlåt til avsked. Han snudde seg, vinket med hatten og forsvant bak knausen.
Næste søndag var Rugle tidlig ved stenen og spilte for at retlede Kari så hun ikke tok feil av veien. Ved middagstid var hun tilstede og betraktede det underlige instrument.
-Kom skal vi forsøke spille og danse sammen, til gjensidig forståelse av hinanden ved hjelp av våre instrumenter!
Spillet blev gående hver søndag resten av sommeren, og tonerne fik lidt efter lidt mer og mer likhet med en brudeslått og bryllupstoner, som antagelig til slutt blev til virkelighet.
Her slutter sagnet,-
Sikkert er det, at navnene "Ruglestenen" og "Kariknausen" er kjente navne blant folk i Angedalen den dag i dag.Ruglestenen burde vært fredet.

(Tekst: Reidar Eide. Henta frå http://www.automatisering.no/web2/stadnamn.asp?navn - Stadnamnprosjekt i Angedalen)

Frå skiltet til Ruglesteinen, er det 10-15 minutt gange opp til sjølve stølen. Her er det fleire fint vedlikehaldne stølshus.



Slik finn du fram til Ramstadstølen:
Frå Førde sentrum køyrer du i retning Angedalen, forbi Slåtten skule og Hjelle, til du kjem til Ryggjabrua. På venstre side av vegen, står det merka skilt til "Ruglesteinen". Her er ein god parkeringsplass, og det er berre å følgje skogsvegen oppover til endes. Turtid: ca. 45 minutt ein veg.
Turrute Ramstadstølen - kartutsnitt frå ut.no
Ved enden av skogsvegen
Vi ser Tindefjellet i Jølster
3- åringen vår er i ein fase der det er artig å lage tulleord, og dagens to nye ord på vegen ned att vart: "sjokolade-tunika" og "sjokolade-Matias" (og så kan du jo gjette på kva vi åt på nett då....)

Published with Blogger-droid v2.0.4

1 kommentar:

  1. Skulle ønske at fjelltur-interessen var våknet for lenge siden, gjerne de to årene jeg hadde tilhold i Førde. Dere har jammen mange flotte utfartssteder for små og store og dere er flinke til å variere turmål og opplevelser for store og små! :)

    Super turinfo!

    Jeg er enig - de spontane turene blir ofte de beste, men bare det å komme seg avgårde og ut på tur uansett er herlig!

    Fin tirsdag der inne! :D

    SvarSlett

Eg vert veldig glad om du har lyst til å leggje igjen ein kommentar når du har vore innom bloggen min! Og kom gjerne med spørsmål om turar og turmål :)!